Vår historie // 10.09.07

Den 10. september i 2007 ringte telefonen min i det jeg var på vei til bussen hjem fra skolen. Jeg hadde nettopp startet på mitt første år på videregående og var en forvirra sjel som prøvde å finne ut av den nye hverdagen. Enda mer forvirra ble jeg når pappa ringte for å si at han var i nærheten og ville plukke meg opp på vei hjem. Hvorfor i alle dager kunne jeg ikke bare ta bussen, tenkte jeg. Ikke mange minuttene etterpå kom pappa og jeg hoppet inn. Pappa var uvanlig stille, noe jeg ikke la merke til i og med at jeg hadde nok å fortelle fra dagen min, men etter ca. fem minutter avbrøt han meg fordi han hadde noe han måtte fortelle. Jeg hørte på stemmen hans at dette var noe alvorlig, for det tilhører sjeldenheten at pappa er så alvorlig. Sekundet etterpå kom den tøffe beskjeden: onkel hadde valgt å avslutte livet sitt. 

Den 10. september i 2018, på dagen 11 år etter onkels død, ville min kusine, min mor og jeg finne en måte å sette lys på verdensdagen for selvmordsforebygging. Vi ville fortelle vår historie. Min kusine hadde mistet en pappa, min mor hadde mistet en bror og jeg hadde mistet en onkel. I videoen under forteller vi våre historier fra dagen i 2007 hvor en av våre kjæreste gikk bort. Åpent, usensurert og ekte – akkurat slik vi ønsket. 

 

Mamma avsluttet med et fint og ærlig budskap; Å si at du ikke har det bra er ikke å være svak, men å være sterk!  Det å si høyt at man ikke har det bra er ikke alltid lett, men det kan hjelpe deg på så mange måter. LEVE er en organisasjon som hvert år har ansvaret for å markere verdensdagen for selvmordsforebygging og deres budskap dette året var:

Vis at du ser.
Vis at du lytter.
Vis at du bryr deg.

Dette vet jeg er noe vi alle kan bli bedre på. Heve blikket og se rundt oss – har alle det så bra som vi tror?